Training conditional discriminations with fixed and titrated delayed matching to sample in children

In a series of experiments, we investigated the effects of delayed matching-to-sample (DMTS) on responding in accordance with stimulus equivalence in children. In Experiment 1, 20 participants were assigned to either 3 s or 6 s DMTS. The overall outcome showed high yields of derived responding but did not support a superiority of longer delays seen in some studies with adults. In Experiment 2, we arranged 3 s and 6 s titrating delayed matching-to-sample (TDMTS) procedures to see whether a gradual adjustment of delays based on participants’ performance would be more effective in establishing the conditional discriminations and responding in accordance with stimulus equivalence. The results showed that fixed delays were most effective. In Experiment 3, ten participants experienced TDMTS from 1.5 to 3 s. This procedure facilitated the establishment of AC trials in initial training but did not reduce the overall number of trials required to establish baseline discriminations or affect responding in accordance with stimulus equivalence. The results are discussed in light of results obtained with adults, stimulus control involved in simultaneous and delayed matching, and precurrent behavior

Anvendelse av Matching-to-Sample prosedyrer i etableringen av akademiske ferdigheter

Stimulusekvivalens har vært et sentralt forskningsområde innen atferdsanalyse i over 40 år. Selv om dette forskningsområdet i utgangspunktet rettet søkelyset mot praktiske problemstillinger, har mye av forskningen konsentrert seg om mer grunnleggende problemstillinger. Derimot har det i de senere årene vært publisert studier som har vist anvendbarheten ved disse prosedyrene. I denne studien har vi presentert tre eksperimenter med tre forsøkspersoner i alderen 10–16 år med autisme og/eller psykisk uviklingshemning hvor ulike ferdigheter ble etablert med betingede diskriminasjonsprosedyrer. Dette var ferdigheter som i utgangspunkt ble ansett å være funksjonelle for dem. Etter etableringen av de betingede diskriminasjonene ble det gjennomført tester for om de responderte i henhold til stimulusekvivalens. Resultatene viste at det var mulig å etablere ulike ferdigheter med betingede diskriminasjonsprosedyrer eller såkalte matching-to-sample (MTS) prosedyrer hos disse forsøkspersoner med et ulikt verbalt repertoar. I tillegg viste testene at en rekke relasjoner framkom uten direkte trening, det vil si at forsøkspersonene responderte i henhold til stimulusekvivalens. I to av de tre eksperimentene undersøkte vi også om det var forskjeller med hensyn til hvilken av de to treningsstrukturene many-to-one og one-to-many som var den mest effektive. Resultatene viste at det ikke var noen vesentlige forskjeller mellom strukturene verken med hensyn til hvor mange trials som var nødvendig for å etablere de betingede relasjonene, eller antall deriverte relasjonerStimulus equivalence has been a main research area within behavior analysis over the last 40 years. Although, the first studies in this research area focused on applied research questions, most of the work within this field has been in the area of basic research. Lately, however, an increasing amount of studies has focused on the application of equivalence procedures. In the current study, we present three experiments in which matching-to-sample (MTS) procedures were arranged to establish academic skills in three participants 10–16 years old diagnosed with autism and/or developmental disabilities. Different target behaviours were part of the participants’ educational curriculum and were considered to be socially significant. Subsequent to conditional discrimination training, the participants were tested for responding in accordance with stimulus equivalence. The results suggest that the MTS arrangement established the relevant conditional discriminations in all participants, although their pre-experimental verbal repertoires were of different levels of complexity. Furthermore, all participants responded in accordance with stimulus equivalence in tests for derived relations. In two of the experiments, we also investigated whether many-to-one (MTO) or one-to-many (OTM) training structures were the most effective with regard to the number of trials necessary to establish the conditional discriminations and formation of equivalence classes. The results showed no clear difference between the two procedure

Response to sample requirements in conditional discrimination procedures

The present experiment examined number of training trials as a function of a required response to sample in establishing conditional discriminations and testing for responding accordance with stimulus equivalence. Reaction times were also examined. Twenty participants in 4 different experimental groups were compared in a between-groups design. The participants were trained to form 4 classes of 3 stimuli each with a linear series (LS) training structure. Unreinforced trials for directly trained relations were included in the test. Results from the present study show that a required response to sample increased chances to learn the discriminations more quickly. This may imply that the required response can increase the observing behavior. Required response to sample did not affect responding according to emergent relations in the test in any substantial way. Reaction time data show that there are systematic differences in reaction latency depending on the trial type in the test, and that incorrect responses may not be randomly selecte

Variables influencing responding in accordance with stimulus equivalence

PhD, Departement of Behavioral Science, Faculty of Health Sciences. Utgivelsesdata Tittel:Variables influencing responding in accordance with stimulus equivalenceForfatter(e):Torunn LianSerie:HiOA avhandlingerIssn:1893-0476Nr:2013 nr 2Utgiver:HiOAAvdeling/fakultet:HFSider:193Pris:295,– ISBN-print:978-82-93208-34-

Etablering av matematiske begreper ved betinget diskriminasjonstrening

Denne studien undersøkte om sju barneskoleelever i alderen åtte til ti år framviste enkel forståelse av matematiske begreper etter matching-to-sample (MTS) trening og test for stimulusekvivalens. Stimulussettet besto av muntlige uttrykksformer, brøk, desimaltall, prosent og forholdstall. I første fase av eksperimentet ble seks betingede diskriminasjoner etablert og testet for stimulusekvivalens ved bruk av spesiallaget programvare. Deretter ble stimulusklassene utvidet til først fire medlemmer med påfølgende test for ekvivalens og til slutt fem medlemmer og påfølgende test for ekvivalens. Trening i fasene med utvidelse ble gjennomført tabletop, mens testing for stimulusekvivalens ble gjennomført på datamaskin. Resultatene viste at seks av sju deltagere demonstrerte enkel begrepsforståelse etter en gradvis utvidelse til fem medlemmer i hver klasse. Disse deltagerne fremviste også ferdighetene i nye modaliteter ved skriftlig post-test. Resultatene indikerer at metoder brukt i ekvivalensforskning kan være svært effektive med hensyn til å etablere enkel begrepsforståelse. Nøkkelord: stimulusekvivalens, matching-to-sample, lesing i matematikk, matematikk-forståelse, matematiske størrelser, brøk, desimal, prosent, forholdstal

Om bruken av begrepet naming i atferdsanalyse

Begrepet naming har ulik betydning innen ulike deler av den atferdsanalytiske litteraturen. Når samme begrep brukes for ulike atferdsfenomen kan det lett oppstå misforståelser. I denne artikkelen identifiserer vi hvordan begrepet naming har blitt brukt på flere ulike måter i atferdsanalytisk litteratur på derivert respondering og symbolsk atferd. Vi viser til studier som har blitt innen de to sentrale forskningstradisjonene og gir eksempeler på misforståelser som lett kan oppstå som resultat av at samme begrep brukes i flere forskjellige betydninger

Training conditional discriminations with fixed and titrated delayed matching to sample in children

In a series of experiments, we investigated the effects of delayed matching-to-sample (DMTS) on responding in accordance with stimulus equivalence in children. In Experiment 1, 20 participants were assigned to either 3 s or 6 s DMTS. The overall outcome showed high yields of derived responding but did not support a superiority of longer delays seen in some studies with adults. In Experiment 2, we arranged 3 s and 6 s titrating delayed matching-to-sample (TDMTS) procedures to see whether a gradual adjustment of delays based on participants’ performance would be more effective in establishing the conditional discriminations and responding in accordance with stimulus equivalence. The results showed that fixed delays were most effective. In Experiment 3, ten participants experienced TDMTS from 1.5 to 3 s. This procedure facilitated the establishment of AC trials in initial training but did not reduce the overall number of trials required to establish baseline discriminations or affect responding in accordance with stimulus equivalence. The results are discussed in light of results obtained with adults, stimulus control involved in simultaneous and delayed matching, and precurrent behavior

Om bruken av begrepet naming i atferdsanalyse

Begrepet naming har ulik betydning innen ulike deler av den atferdsanalytiske litteraturen. Når samme begrep brukes for ulike atferdsfenomen kan det lett oppstå misforståelser. I denne artikkelen identifiserer vi hvordan begrepet naming har blitt brukt på flere ulike måter i atferdsanalytisk litteratur på derivert respondering og symbolsk atferd. Vi viser til studier som har blitt innen de to sentrale forskningstradisjonene og gir eksempeler på misforståelser som lett kan oppstå som resultat av at samme begrep brukes i flere forskjellige betydninger

Effects of Equivalence-Based Instruction in Teaching Health Related Norwegian Concepts to Adults with a Foreign Background

This study examined the effectiveness of Equivalence-Based Instruction (EBI) in teaching Norwegian health concepts to adults with a foreign background. In this stimulus control arrangement, we also wanted to see if using the participants’ native languages would improve their performance. Eight adults were assigned to two groups, one group experienced text stimuli in Norwegian only and the other experienced some text stimuli in their respective, native languages. The participants underwent a training session where baseline conditional discriminations were established using a one-to-many training structure (AB, AC, and AD), followed by a test for emergent stimulus-stimulus relations. The A-stimuli were names of the four main body systems, the B-stimuli were pictures of the systems, and the C stimuli were definitions, descriptions or labels of the systems, and D stimuli were the names in different native languages. Overall, the results showed that seven out of eight participants formed equivalence classes. The results are in accordance with previous findings indicating that equivalence based technology seems to be a promising way to teach foreign language concepts. With regards to using native text stimuli, we did not succeed in differentiating the experimental condition. Limitations of the present experiment are discussed and directions for future research are suggested

Endret responsallokering som en funksjon av sannsynlighet for gevinst i en spillsituasjon

Tidligere studier på effekter av stimuluskontrollprosedyrer innen spilling og spillavhengighet har vist at valg av spillemaskin kan komme under kontroll av kontekstuelle stimuli gjennom betinget diskriminasjonstrening. Ulike studier viser varierende resultater med hensyn til andel deltakere som endrer responsallokering. Denne studien undersøkte hvorvidt sannsynlighet for gevinst på et random ratio forsterkningsskjema under test for responsallokering ville påvirke valg av spillmaskin. Tretti deltakere ble fordelt til tre ulike eksperimentbetingelser som varierte med hensyn til sannsynligheter for gevinst i test; 50 prosent på begge maskiner, 80 prosent på «mer enn»-maskin og 20 prosent på «mindre enn»-maskinen og 80 prosent på begge maskiner. Resultatene viser at flere deltakere som erfarte 80/20 prosent sannsynlighet for gevinst endret responsallokering i tråd med «mer enn»-maskin enn hva som var tilfelle blant deltakere som erfarte lik sannsynlighet for gevinst på begge maskiner. I tillegg viste flere deltakere som erfarte 80/20 prosent sannsynlighet for gevinst preferanse for farge under Pretest enn det som var tilfelle for de andre to betingelsene. Samlet indikerer resultatene at sannsynlighet for gevinst under test er en mulig kilde til negative replikasjoner. Mulige implikasjoner for videre undersøkelser av stimuluskontroll i spillsituasjoner blir diskutert. Nøkkelord: spillavhengighet, stimuluskontroll, random ratio forsterkningsskjema, betinget diskriminasjon, responsallokerin